Hvorfor svinger vekten?

Alle som har veid seg jevnlig over en periode, har opplevd de frustrerende svingningene i vekten.

La oss ta et eksempel. Du er i gang med en vektnedgang, og du gjør alt du kan for å kutte ned på kaloriene. Du hopper på vekten og noterer at du veier 200 gram mindre enn dagen før. Yes, det går riktig vei.

Dagen etter viser vekten det samme. Det er greit, for den har ikke gått opp. Men på den tredje dagen øker vekten plutselig med 600 gram. Det gir ingen mening, og du blir skikkelig frustrert, særlig hvis du har fulgt planen til punkt og prikke.

Men faktum er at en slik svingning i vekten er helt normal og helt uunngåelig, også selv om man er i kaloriunderskudd.

For å forstå hvorfor disse svingningene oppstår, må vi forstå hva vekten vår faktisk består av.

Vektnedgang og fettap

Vanligvis skiller man mellom to forskjellige begreper når man snakker om vekten:

1. Fettfri masse
2. Fettmasse

Den fettfrie massen består hovedsakelig av hud, knokler, muskler og vann. Mer eller mindre alt som ikke er fett.

Fettmassen er, morsomt nok, mengden fett som kroppen inneholder.

Når vi snakker om vektnedgang, handler det jo egentlig ikke om at vi bare ønsker å veie mindre. Det handler om at vi ønsker å ha mindre fett på kroppen, og det er faktisk et viktig skille.

For det er veldig lett å endre vekten akutt. Ta for eksempel idrettsutøvere som skal ned i vekt for å treffe en bestemt vektklasse. De kan uten problemer kvitte seg med 6–8 kg på en dag ved å dehydrere seg selv på forskjellige måter.

Et annet eksempel er hvis du har hatt en skikkelig omgang influensa, og du mister matlysten og får i deg veldig lite væske. Det er helt vanlig å veie 2–3 kg mindre etter en slik runde.

Det kan også gå den andre veien, noe som forklarer hvorfor man dagen etter et skikkelig matgilde plutselig har gått opp flere kilo.

Men én ting som alle disse eksemplene har til felles, er at:

1. Svingningen i vekten ikke skyldes en betydelig reduksjon av kroppsfett
2. Vekten normaliseres veldig raskt igjen

Svingninger i vekten

Det er mange faktorer som kan skape svingninger i vekten, selv om du ikke gjør noe utover det normale i hverdagen. Prøv selv å veie deg flere ganger om dagen. Du vil bli ganske overrasket over hvor stor forskjell det kan være.

Så hva er det som skaper disse svingningene? Som sagt er det mange ting som spiller inn. Noen av de vanligste er:

• Mengden karbohydrater i kosten: Vann binder seg til karbohydrater. Kroppens væskeinnhold (og dermed vekt) vil midlertidig være påvirket hvis du har spist flere eller færre karbohydrater.
• Saltinntak: Akkurat som karbohydrater påvirker salt væskeinnholdet.
• Vanninntak: Væske veier også noe. Drikker du mer enn vanlig, påvirker det vekten.
• Hormoner: Særlig relevant for kvinner, avhengig av syklusen.
• Forstoppelse
• Stress og søvn: Kan påvirke væskeansamling i kroppen.

Hvis vi går tilbake til forskjellen mellom vektnedgang og fettap, er det særlig viktig å skille mellom de to når vi ser akutte svingninger i vekten.

For disse svingningene har ingenting (eller bare veldig lite) å gjøre med mengden kroppsfett. Svingningen i vekten kan i stor grad tilskrives svingningen i kroppens væskeinnhold.

Når vet man så om vektnedgangen skyldes fettap?

Det kan man egentlig aldri vite helt sikkert.

Men generelt kan vi si at oppstår det akutte svingninger i vekten, har det ikke vært på grunn av en endring i fettmassen, men heller væskeinnholdet.

Ser man derimot at vekten sakte har gått ned over en periode på flere uker, er det høyst sannsynlig snakk om fettap.

Er man i et kaloriunderskudd over en periode, vil kroppen være nødt til å bruke fett til forbrenning, og man vil oppleve fettap. Se det som en universell lov.

Men det vil oppstå svingninger i vekten, også under en vektnedgang, selv om man er i kaloriunderskudd og selv om man gjør alt riktig. Svingningene kan ikke unngås, og derfor må du ta høyde for dem, akseptere dem og ikke la dem påvirke deg.

Derfor er det også viktig ikke å fokusere altfor mye på selve vekten. Den er bare én måte å vurdere utviklingen på. Det er ikke unormalt å se seg selv i speilet og se fremgang til tross for at vekten ikke har rikket seg.

Hva med også å fokusere på styrkeutviklingen din på treningssenteret eller utviklingen i kostvanene dine? Det er mange andre ting å måle på som er minst like interessante å se på, og som forteller mer om utviklingen din.

Hvor ofte bør man veie seg?

På grunn av disse svingningene ville det perfekte scenarioet teknisk sett være at man veier seg daglig eller flere ganger i uka.

Fordi flere veiinger = et mer pålitelig datasett.

Svingningene er lettere å ta høyde for jo oftere du veier deg. La oss si at du "bare" veier deg én gang i uka. Da vet du ikke om resultatet er din "reelle" vekt, eller om du treffer toppen eller bunnen av svingningen din.

Som du kan se på bildet, kan du være "uheldig" og veie deg på et tidspunkt der vekten tar et hopp, og dermed får du et feil bilde av vektutviklingen din. Veide du deg oftere, ville du raskt innse at disse hoppene bare var en naturlig svingning, og at vekten din faller raskt igjen.

Men det finnes også en mulig bakside ved å veie seg daglig eller for ofte. For noen kan det ta overhånd hvis vekten er det eneste man tenker på. Hvis du merker at det gjelder deg, bør du ikke veie deg jevnlig. Det er ikke verdt å gå på akkord med den psykiske helsen din.

Velger du å veie deg jevnlig, er det viktig at du kan akseptere disse naturlige svingningene i vekten, og at du ikke lar dem påvirke deg.