BMI: hva tallet sier, og hva det ikke sier

BMI er vekten din i kilo delt på høyden din i meter ganget med seg selv. Tallet sorterer voksne i fire grupper: undervekt, normalvekt, overvekt og fedme. Det er et raskt og grovt verktøy som er laget for å se på mange mennesker på én gang. Det er ikke en dom over kroppen din.

BMI er nyttig fordi det er gratis og tar ti sekunder. Svakheten er at det ikke kan skille mellom fett og muskler eller vise hvor fettet sitter. En muskuløs person kan derfor havne i kategorien "overvekt", mens en person med lite muskler kan havne i kategorien "normalvekt" med mer fett enn tallet antyder.

På denne siden får du formelen med et regneeksempel, grensene, det BMI ikke kan se, og de to målingene som sier mer om deg: midjemålet og fettprosenten.

Slik regner du ut BMI-en din

Formelen er:

BMI = vekt (kg) / høyde (m)²

"Høyde i andre" betyr bare høyden ganget med seg selv. Et eksempel: du veier 80 kg og er 1,80 m høy.

Gang høyden med seg selv: 1,80 × 1,80 = 3,24.
Del vekten på det tallet: 80 / 3,24 = 24,7.

BMI-en din er 24,7. Det er normalvekt, like under grensen til overvekt.

Legg på to kilo, og regnestykket blir 82 / 3,24 = 25,3. Nå står det overvekt. Men kroppen din har ikke endret seg særlig mye. Grensene er satt for å kunne dele mennesker inn i grupper. De markerer ikke et punkt der noe i kroppen plutselig endrer seg.

Grensene

Helsenorge bruker disse grensene for KMI hos voksne:

BMI	Kategori
Under 18,5	Undervekt
18,5 til under 25	Normalvekt
25 til under 30	Overvekt
30 og over	Fedme

Fedme deles videre inn i tre klasser: klasse I fra 30 til 34,9, klasse II fra 35 til 39,9 og klasse III fra 40 og oppover.

Legg merke til at det bare finnes én skala. Intervallene for fettprosent er forskjellige for menn og kvinner, fordi kvinner naturlig bærer mer fett. BMI tar ikke hensyn til slikt. Det er en av grunnene til at det er grovt.

Hva brukes BMI til i Norge?

Helsenorge bruker betegnelsen KMI (kroppsmasseindeks), også kalt BMI. Målet brukes både i vurderingen av enkeltpersoner og for å følge vektutviklingen i befolkningen. Det sier ikke alene hvordan helsen din er.

Det BMI ikke kan se

Helsenorge understreker at KMI ikke skiller mellom fett, muskler og bein. En person med mye muskler kan derfor ha høy KMI uten å ha høy fettprosent. Midjemålet kan gi viktig tilleggsinformasjon.

Muskler teller som overvekt

Ta en mann på 1,80 m som har styrketrent i noen år og veier 92 kg. BMI-en hans er 92 / 3,24 = 28,4. Overvekt. Men han kan fint ha en fettprosent rundt 15 og se slank ut i speilet. Tallet ser bare kiloene, ikke hva de består av.

Det er også derfor vekten kan stå stille mens du blir slankere når du trener. Et kilo er et kilo, men muskler tar mindre plass enn fett, som vi forklarer i artikkelen om hvorvidt muskler veier mer enn fett.

Det virker også motsatt vei

Har du svært lite muskler, kan du ha en BMI på 22 og likevel bære mer fett enn du tror. Tallet ser fint ut fordi kroppen er lett, men det sier ingenting om hva den består av. Det er ikke en grunn til bekymring i seg selv, men det er en grunn til ikke å ta "normalvekt" som bevis på at alt er slik du ønsker.

Det kan ikke se hvor fettet sitter

To personer med samme BMI kan ha fettet plassert på helt forskjellige steder. BMI kan ikke se om det sitter på magen, på lårene eller fordelt over alt. Det kan et målebånd, og det er derfor Helsenorge anbefaler å vurdere midjemålet i tillegg.

Midjemålet: et enkelt supplement

Disse grensene for midjemål brukes også av Helsenorge:

	Ingen økt risiko	Moderat økt risiko	Sterkt økt risiko
Menn	Under 94 cm	95 til 102 cm	Over 102 cm
Kvinner	Under 80 cm	81 til 88 cm	Over 88 cm

Midjemålet er gratis, det tar et minutt, og det forteller noe BMI ikke kan: om fettet sitter på magen. Mål på samme sted og på samme måte hver gang, slik at tallene kan sammenlignes over tid.

Midjemålet er også et godt holdepunkt når du går ned i vekt. Du kan ikke gå ned bare på magen; fettet forsvinner fra hele kroppen i den rekkefølgen genene dine bestemmer. Hvorfor magen ofte er det siste stedet, står i artikkelen om hvorvidt du kan gå ned i vekt på magen. Men når du mister fett over tid, følger midjen med, og det kan du se på målebåndet, selv når vekten står stille en uke.

Fettprosenten: et bedre, men fortsatt upresist mål

Fettprosenten er den delen av vekten din som er fett. Den er et bedre mål enn BMI, fordi den nettopp skiller mellom fett og alt det andre. Men den har sitt eget problem: ingen metode kan måle den presist. Fettvekter, fettklyper og skanninger kan alle bomme.

Det beste du kan gjøre, er å gjøre et ærlig anslag ved å sammenligne deg selv med bilder av mennesker med kjent fettprosent. Hvordan du gjør det, og hvilke intervaller som gjelder for menn og kvinner, står i guiden til fettprosent. Du trenger ikke et presist tall. Du må vite omtrent hvor du er, og om du beveger deg i riktig retning.

Hva skal du så bruke BMI til?

Som en grov første sjekk. Regn den ut, og se den i sammenheng med midjemålet ditt og de endringene du selv kan se. Peker alle tre i samme retning, får du et rimelig bilde. Peker de i forskjellige retninger, så legg mer vekt på midjemålet enn på BMI.

Ikke som en karakter. En BMI på 27 er ikke en dom. Det er et tall som er laget for befolkningsstatistikk, og som ikke kjenner muskelmassen din, alderen din eller historien din.

Som en anledning, hvis flere tall peker samme vei. Ligger både BMI-en og midjemålet ditt i de høye gruppene, er det en god grunn til å gjøre noe, hvis du selv vil. Da er veien den samme som for alle andre: et moderat kaloriunderskudd, nok protein og styrketrening som tar vare på musklene. Alt står i kunsten å gå ned i vekt, og vedlikeholdsnivået ditt kan du finne med vår kaloriekalkulator. Et realistisk tempo er 0,5 til 1 kg i uken.

Er du bekymret for vekten eller helsen din, så snakk med legen din. Legen ser på mye mer enn ett tall og kan hjelpe deg å finne ut hva som er viktig for akkurat deg.

Hva da når du trener og BMI går opp?

Det skjer. Du begynner å styrketrene, du blir sterkere, og vekten står stille eller stiger litt. Da stiger også BMI-en din. Se heller på midjemålet og løftene dine. Er midjen den samme eller mindre, og løfter du mer enn for en måned siden, går det riktig vei, uansett hva BMI sier.

Oppsummering

BMI er vekt (kg) delt på høyde (m) i andre. 80 kg og 1,80 m gir 24,7.
Grensene er undervekt under 18,5, normalvekt 18,5 til under 25, overvekt 25 til under 30 og fedme 30 og over.
BMI skiller ikke mellom fett og muskler, så muskuløse mennesker kan havne i kategorien overvekt.
Midjemålet sier mer om hvor fettet sitter: menn under 94 cm og kvinner under 80 cm har ingen økt risiko.
Bruk BMI som en grov sjekk sammen med midjen og speilet, ikke som en dom.