Hopp til innholdet
Kom i gang
← Tilbake til bloggen

Kortisol og vekt: kan stress gjøre deg tykk?

Stress kan få noen til å spise mer og sove dårligere, men sammenhengen med vekta er liten. Her er hva kortisol er, og hva som faktisk hjelper.

Morten Skrevet av Morten

Kortisol har blitt et moteord. På sosiale medier får stresshormonet skylden for alt fra «kortisolmage» til et rundt ansikt, og det selges produkter som skal få det ned. Så kan stress gjøre deg tykk?

Stress kan godt påvirke vekta di, men ikke fordi kortisol legger fett på magen av seg selv. Det skjer gjennom det du gjør når du er presset: noen spiser mer og mer søtt, mange sover dårligere, og treningen ryker. Og i de store studiene er sammenhengen mellom stress og vekt liten.

Her får du vite hva kortisol er, om det er noe i snakket om «kortisolmage», hva studiene viser, og hva som hjelper når livet er travelt.

Hva er kortisol?

Kortisol er et hormon som dannes i binyrene, og det kalles kroppens stresshormon. Nivået svinger mye i løpet av døgnet, og det påvirkes av ting utenfra, for eksempel stress. Det er helt normalt. Det er sånn systemet er bygget.

Fordi det svinger så mye, sier én enkelt måling som regel ikke så mye. Legen måler det først og fremst når det er mistanke om en sykdom i binyrene. Det er altså ikke et tall du kan bruke til å forklare hvorfor vekta står stille.

Hva med «kortisolmage»?

Videoene viser gjerne en rund mage eller et rundt ansikt og sier at det er kortisol. Det finnes en sykdom som passer med beskrivelsen: Cushings syndrom, der kroppen utsettes for unormalt store mengder binyrebarkhormon. Man får mer lyst på mat og legger på seg, og det meste av vekta setter seg som fett rundt livet. Den vanligste årsaken er langvarig behandling med binyrebarkhormon som medisin.

Men Cushings syndrom er sjeldent. Helsenorge beskriver sykdommen som en tilstand med unormalt høyt kortisolnivå. Det er ikke det samme som å ha en travel måned, og studiene vi har gått gjennom viser ikke at vanlig stress alene skaper en egen «kortisolmage».

Legger du på deg uten å kunne forklare det, og har du samtidig andre symptomer som er nye for deg, så snakk med legen din. Det krever en undersøkelse, og det kan ingen video avgjøre.

Stress endrer hva du spiser

Her er den delen som holder. En samlet analyse av 54 studier med 119 820 friske voksne fant at stress i gjennomsnitt fikk folk til å spise litt mer. Effekten var liten, og den gjaldt også valget av mat: litt mer av det forskerne kaller usunn mat, og litt mindre av det sunne.

Det betyr ikke at alle spiser mer når de er presset. Resultatene varierte mye fra studie til studie, og mange kjenner det motsatte: at appetitten forsvinner i en travel periode. Men kjenner du deg igjen i den første gruppen, er det ikke svakhet. Det er et ganske vanlig mønster. Det er bare ikke kortisolen som spiser kaka. Det er deg, og derfor kan du også gjøre noe med det.

Hvorfor lysten på det søte så ofte vinner når dagen er tung, og hva du gjør med den, står i søtsug.

Stress påvirker søvnen din

Stress kan gjøre det vanskeligere å sove, og lite søvn kan igjen påvirke appetitten. Se etter mønstre i hverdagen din før du trekker konklusjoner fra én dårlig natt.

For dårlig søvn endrer også hva du spiser. En samlet analyse av 11 studier fant at folk spiste 385 kcal mer etter for lite søvn, uten at de forbrente mer. Legg det sammen med en travel uke, og du har en uke der det er vanskelig å holde underskuddet du hadde planlagt.

Kan stress få deg til å legge på deg over tid?

Litt, i gjennomsnitt. En samlet analyse av 14 befolkningsstudier som fulgte folk over tid, fant at 69 % av analysene ikke viste noen sammenheng i det hele tatt mellom stress og senere fett på kroppen. Lagt sammen hang stress bare svært svakt sammen med litt mer fett. Forskerne skriver at stress er en risikofaktor for vektøkning, men at effekten er svært liten.

Dette er befolkningsstudier, så de viser en sammenheng, ikke en årsak. Og de passer med resten: stress kan dytte spisingen opp eller ned, og det går ofte ut over søvnen. Det er veien til vekta. Ikke et hormon som jobber utenom kaloriene.

Det er også verdt å ha regnestykket med. Ett kilo fett er rundt 7 700 kcal over forbruket ditt. En stresset uke kan godt flytte tallet på vekta, men det er sjelden fett som står bak et hopp fra den ene dagen til den neste. Hva som gjør det, står i hvorfor legger jeg på meg. Vei deg hver morgen til samme tid, og døm ut fra ukas gjennomsnitt, ikke ut fra én morgen. Hvorfor tallet svinger, står i hvorfor vekta svinger.

Hva hjelper?

Du kan ikke alltid fjerne stresset. Du kan gjøre det vanskeligere for det å flytte vekta.

Prioriter søvnen. Det er det minst spennende rådet, og det er det viktigste. En fast leggetid og en telefon som blir liggende i stua, gjør mer for vekta di i en presset periode enn noe produkt.

Planlegg måltidene. Når kalenderen er full, er det mindre overskudd til å ta gode beslutninger. Bestem i helgen hva du skal spise til lunsj og middag i ukedagene. Spis nok protein, så du er mett, og la være å ha et lager av søtsaker hjemme. Det som ikke er i skapet, kan du ikke spise klokka ti om kvelden.

Hold fast ved treningen, også i en kortere versjon. Min erfaring er at det er i de travle periodene treningen ryker først, og gåturen rett etter. To korte treninger i en presset uke er bedre enn ingen. Hva trening gjør for humøret og søvnen, har vi samlet i trening og humør.

Se på kaloriene hvis vekta stiger over flere uker. Da er det ikke kortisol, det er et overskudd, og det kan du gjøre noe med. Kaloriberegneren gir deg vedlikeholdsbehovet ditt, og hele metoden står i kunsten å gå ned i vekt.

Oppsummering

  • Kortisol er kroppens stresshormon. Det svinger naturlig gjennom døgnet, og én enkelt måling sier sjelden mye.
  • «Kortisolmage» er ingen diagnose. Cushings syndrom er en sjelden sykdom som må vurderes av lege; vanlig stress er noe annet.
  • Stress får i gjennomsnitt folk til å spise litt mer og velge mer usunn mat, men forskjellen mellom personer er stor.
  • Stress går ofte ut over søvnen, og etter for lite søvn spiste folk 385 kcal mer.
  • Sammenhengen mellom stress og vekt over tid er svært liten. Sov, planlegg måltidene, hold fast ved treningen, og se på kaloriene.

Les også

Kilder

Lignende artikler