Overtrening: symptomer, årsaker og hva du gjør
Ekte overtrening er sjelden hos dem som styrketrener. For lite restitusjon er vanlig. Se tegnene, sjekklisten og når en deload er svaret.
Skrevet av Andrea Du er sliten hele tiden, vektene føles tyngre enn forrige måned, og lysten til å trene er borte. Er du overtrent? Sannsynligvis ikke. Ekte overtrening er en sjelden tilstand som det tar måneder å komme seg etter. Det de fleste kjenner på, er for lite restitusjon: for lite søvn, for lite mat eller for mange harde sett, og det retter du opp på en til to uker.
Forskjellen betyr noe, fordi løsningen er ulik. Det ene er en sak for legen. Det andre er en sak for treningsloggen, kjøleskapet og leggetiden din.
Her får du forskjellen på de to, tegnene du bør se etter, en sjekkliste over de vanlige årsakene, og når en lett uke er svaret.
Hva er overtrening?
Trening virker ved at du belaster kroppen litt mer enn den er vant til, og lar den bygge seg sterkere opp etterpå. Belastningen er den ene halvdelen. Restitusjonen er den andre. Fortsetter belastningen å være større enn det kroppen rekker å hente seg inn fra, hoper trettheten seg opp.
Forskerne deler det inn i tre trinn, og den europeiske og den amerikanske idrettsmedisinske organisasjonen bruker samme inndeling i sin felles anbefaling:
- Funksjonell overbelastning. En hard periode der prestasjonen faller litt, men kommer tilbake og ofte blir bedre etter noen dager til et par uker med lettere trening. Det er normalt, og mange programmer gjør det med vilje.
- Ikke-funksjonell overbelastning. Trettheten har gått for langt. Prestasjonen faller i flere uker, og det kommer ingen gevinst etterpå. Du trenger hvile for å komme ut av det.
- Overtreningssyndrom. Prestasjonen er nede i måneder, noen ganger lenger, og hvile hjelper ikke slik den pleier. Det er denne tilstanden ordet overtrening egentlig handler om.
Norsk Helseinformatikk (NHI) beskriver det på samme måte: Den store forskjellen er ikke hvor hardt du har trent, men hvor lang tid det tar å komme tilbake. Overbelastning går over på omtrent to uker. Overtrening kan ta uker, måneder og i noen tilfeller år.
Hvor vanlig er overtrening når man styrketrener?
Sjelden, og dårlig undersøkt. En systematisk oversikt fra 2020 fant 22 studier som hadde prøvd å fremkalle overbelastning eller overtrening med styrketrening hos friske mennesker. I 10 av dem falt ikke prestasjonen i det hele tatt, selv om treningen var lagt opp for det. Bare noen få studier fulgte deltakerne lenge nok til å vise om det var en kort eller en lang tilstand. Forskerne konkluderte med at ingen blodprøve, hormonmåling eller spørreskjema kan avsløre overtrening. Det eneste pålitelige tegnet er et vedvarende fall i prestasjonen.
Det betyr ikke at det aldri skjer. Men det betyr at en vanlig mosjonist med tre til fem økter i uka må jobbe hardt for å komme dit. Overtreningssyndrom er først og fremst beskrevet hos toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter, som trener mange timer i uka.
Det som derimot er vanlig, er å gå rundt i en mild versjon av trinn to i flere uker uten å gjøre noe med det.
Symptomer på overtrening: tegnene du bør se etter
Det finnes ingen fast liste, og det er en del av problemet. Tegnene ligner både på slitenhet etter en travel periode, en forkjølelse på vei og en dårlig uke. Men disse går igjen:
- Prestasjonen faller over flere uker. Ikke én dårlig økt, men vekter og repetisjoner som glir nedover på tvers av programmet. Det er det tegnet som betyr mest, fordi det er det eneste forskningen kan bekrefte.
- Tretthet som ikke går over med en hviledag. Du er sliten før du har begynt, og trettheten sitter i på søndagen også.
- Vondt i ledd og sener. Ikke den vanlige stølheten i musklene, men albuer, skuldre og knær som klager i flere uker.
- Humøret. Irritabel, flat, ingen lyst. Du utsetter treningen og gruer deg til den.
- Søvnen blir dårligere, selv om du er sliten.
- Du blir lettere syk eller sliter med å bli kvitt en forkjølelse.
En spørreundersøkelse blant 605 konkurranseutøvere i styrkepregede idretter viser hvordan det ser ut i praksis. 71 prosent hadde opplevd et uforklart fall i prestasjonen. For de fleste varte det fra en uke til en måned. Den vanligste klagen var tretthet, fulgt av stølhet og smerter. Og i 92,5 prosent av tilfellene var andre ting enn treningen med i bildet: jobb, studier, søvn, familie.
Hva er årsaken? Sjekklisten
Den felles anbefalingen fra de to idrettsmedisinske organisasjonene sier at man først skal utelukke sykdom, og så se etter for lite kalorier, for lite karbohydrater og protein og andre ting utenfor treningen. Gå gjennom listen i denne rekkefølgen. De første punktene er de mest sannsynlige.
1. Søvnen. Oppbyggingen skjer når du hviler, og mest av alt når du sover. Sov sju til ni timer hvis du kan. En periode med seks timer per natt er den mest oversette årsaken til at treningen går feil vei.
2. Maten. Spiser du for lite, har kroppen mindre å bygge seg opp igjen med. Holder du på å gå ned i vekt, bør du forvente å holde tallene dine, ikke slå rekorder, og et stort underskudd gjør det vanskeligere. Få i deg 1,8 til 2,9 gram protein per kilo kroppsvekt om dagen, og regn ut behovet ditt i kaloriekalkulatoren hvis du er usikker.
3. Resten av livet. Kroppen skiller ikke mellom stress fra stangen og stress fra en frist, en flytting eller et lite barn. Det er ett regnskap. Spør deg selv hva annet som skjedde da treningen begynte å føles tung.
4. Mengden. Tell de harde settene dine per muskelgruppe i uka. Retningslinjen vår for hvor mange sett per muskelgruppe er 6 til 10 sett for de store muskelgruppene som nybegynner, 10 til 14 som litt erfaren og 14 til 18 som erfaren. Ligger du langt over nivået ditt, har du funnet en sannsynlig årsak. Den klassiske feilen er å svare på stillstand med å trene mer.
5. Hvor hardt. I spørreundersøkelsen trente en større andel av dem med de lengste periodene til failure. Har du tatt nesten hvert sett til utmattelse i flere måneder, så stopp en til tre repetisjoner før i de fleste settene. Du mister nesten ingenting, og trettheten faller.
6. Ensformighet og ingen lette uker. Uke etter uke med det samme tunge programmet uten pause. Det er den siste brikken, og den løser du med en deload.
Overtrening og styrketrening: når er en deload svaret?
Er søvn, mat og stress i orden, mengden rimelig, og står tallene likevel stille eller faller på tvers av programmet, er du sannsynligvis sliten på en måte som en hviledag ikke løser. Da er det tid for en deload: en uke der du kutter sett eller vekt med omtrent en tredjedel til halvparten og ikke tar noe til failure. Ta den hver 4. til 8. uke når du trener hardt.
En deload er svaret når du har vært i trinn to en kort stund. Det ser du ved at du har det bedre etter en uke og slår rekorder igjen innen et par uker etterpå. Gjør du ikke det, så ta enda en lett uke og gå gjennom listen på nytt. Er du fortsatt nede etter to til fire uker med lett trening og ordentlig søvn, er det tid for legen, ikke for et nytt program.
Hva med å ta helt fri? Det kan du også. En uke uten trening koster deg ikke muskelmasse du kan måle, og kroppen husker hva den har bygget. Les mer om hvor fort man mister muskler i en pause hvis det er det som holder deg fra å ta fri.
Hvordan unngår du det?
Det meste av forebyggingen er kjedelig, og det er poenget:
- Følg et program med en plan for progresjon, så du øker vekten når du er klar, og ikke når du føler for det. Se progressiv overbelastning.
- Hold mengden innenfor nivået ditt. Flere sett er ikke alltid bedre.
- Legg inn lette uker før du må. Og skru ned i perioder med eksamen, ny jobb eller en nyfødt.
- Sov og spis. Det høres for enkelt ut, og det er nettopp derfor det blir oversett.
- Bruk loggen din. Hukommelsen husker den dårlige tirsdagen og glemmer de tre rekordene forrige måned.
Trener du hver dag, og føles en fridag som et nederlag, så les hvor mange dager i uka du bør trene. Tre eller fire treningsdager i uka passer de fleste, og fem eller seks er først og fremst for erfarne.
Restitusjon: hva hjelper, og hva hjelper ikke?
Søvn, mat og pauser fra den tunge treningen er det som virker. Resten er småting ved siden av. Et isbad etter trening kan dempe stølheten, men rett etter styrketrening kan det bremse muskelveksten, så det er ingen snarvei. Stølhet etter trening er heller ikke et mål på hvor godt du har hentet deg inn, eller hvor godt du har trent. Les mer om stølhet etter trening.
Lette dager med gåturer, sykling eller mobilitet kan få deg til å føle deg bedre. Bare de ikke blir til enda en hard økt.
Når treningen tar for stor plass
Noen søker på overtrening fordi treningen har begynt å styre hverdagen: dårlig samvittighet over en fridag, trening tross skader og sykdom, og ofte et veldig strengt kosthold ved siden av. Det er ikke et spørsmål om sett og repetisjoner. Kjenner du deg igjen, så snakk med fastlegen din.
Slik bruker du loggen din
Det eneste sikre tegnet på at noe er galt, er at prestasjonen faller over tid, og det kan ingen huske nøyaktig. BodySmart lagrer hvert sett du logger og rekorden din i hver øvelse, og teller settene dine per muskelgruppe hver uke. Da kan du se om tallene faktisk har falt i flere uker, eller om det bare var en dårlig dag, og om du har trent mer enn nivået ditt tåler.
Oppsummering
- Ekte overtrening er sjelden hos dem som styrketrener, og det tar måneder å komme seg. For lite restitusjon er vanlig og går over på en til to uker.
- Det sikreste tegnet er at prestasjonen faller over flere uker. Tretthet, vonde ledd, dårlig humør og dårlig søvn følger ofte med.
- Gå gjennom listen: søvn, mat, stress, mengde, hvor nær failure du trener, og lette uker.
- En deload løser det meste. Er du fortsatt nede etter to til fire uker med lett trening, så gå til legen.
Les også
- Deload: hva det er, når du trenger det, og hvordan du gjør det
- Platå i treningen: slik finner du årsaken
- Hvor mange sett bør hver muskelgruppe få?
- Stølhet etter trening: er det et tegn på fremgang?
- Bør du trene når du er syk?
Kilder
- Overtrening, Norsk Helseinformatikk (NHI)
- Meeusen mfl.: Forebygging, diagnose og behandling av overtreningssyndrom, felles anbefaling fra ECSS og ACSM (PubMed)
- Grandou mfl.: Overtrening i styrketrening, systematisk oversikt (PubMed)
- Grandou mfl.: Symptomer på overtrening i styrketrening, internasjonal spørreundersøkelse (PubMed)