Første gang på treningssenter: slik kommer du godt i gang
Første gang på treningssenter: dra på en rolig tid, ha en plan med fem apparater, bruk lette vekter og gå hjem etter 40 minutter. Her er hele turen.
Skrevet av Morten Du har meldt deg inn, bagen står klar, og nå skal du på treningssenteret for første gang. Det er helt normalt å være litt nervøs.
Den gode nyheten er at første gang på treningssenter bare har ett mål: å komme deg dit, ta en kort økt og dra hjem igjen med lyst til å komme tilbake. Dra på en rolig tid, ha en plan med fem øvelser klar på forhånd, bruk lettere vekter enn du tror du trenger, og vær ferdig etter 30 til 40 minutter. Resten lærer du underveis.
Her får du alt i rekkefølge: hva du skal ha med, hva du skal gjøre, hvor tungt det skal være, hvordan du bruker apparatene, og hvordan de neste ukene ser ut.
Hva skal du ha med?
Ikke så mye:
- Rene innesko og klær du kan bevege deg i. Skoene du har gått ute i, hører hjemme i garderoben.
- En vannflaske og et lite håndkle til å legge på benker og seter.
- En hengelås til skapet, hvis senteret ditt ikke har kodelås.
- Telefonen med programmet, og hodetelefoner hvis musikk gjør deg tryggere.
Du trenger ikke hansker, belte, kosttilskudd eller nye treningsklær.
Når bør du dra?
Velg en tid da senteret er rolig. Rett etter jobb, mellom fire og sju, er de fleste sentre fulle, mens formiddager, sene kvelder og helger ofte er roligere. Mange kjeder viser i appen sin hvor mange som er inne akkurat nå. Bruk det.
Et rolig senter gir deg plass til å finne apparatene og prøve deg fram uten å måtte vente.
Mange sentre tilbyr også en gratis oppstartstime eller en omvisning for nye medlemmer, ofte med en personlig trener. Si ja takk. Det er den raskeste måten å bli kjent med stedet på. Er senteret ditt ubemannet store deler av dagen, så sjekk når det er folk i resepsjonen, og legg den første økten dit.
Din første økt, steg for steg
1. Varm opp i fem minutter. Sykkel, romaskin eller crosstrainer i rolig tempo. Du skal bli varm, ikke sliten.
2. Gjør fem øvelser som dekker hele kroppen. Bruk apparater den første gangen. De styrer bevegelsen for deg, så du kan konsentrere deg om vekten og om å kjenne musklene jobbe. Ta 2 sett med 10 til 12 repetisjoner i hver øvelse, med 1 til 2 minutters pause mellom settene.
Beinpress trener lår og sete. Sett føttene i hoftebredde midt på platen, og bøy bare så langt ned som du klarer uten at korsryggen løfter seg fra ryggstøtten.
Nedtrekk trener ryggen. Trekk stanga ned mot brystet, ikke bak nakken, og la den gå rolig opp igjen.
Sittende roing trener også ryggen, men i en annen vinkel. Sitt rett, og trekk håndtaket inn mot magen.
Skulderpress i apparat trener skuldre og triceps. Still inn setet slik at håndtakene starter i høyde med skuldrene.
Den femte øvelsen er brystpress i apparat, som de fleste sentre har. Den trener bryst, skuldre og triceps, og den fungerer som skulderpressen, bare framover i stedet for oppover.
3. Avslutt med planken hvis du har krefter igjen: 2 ganger 20 til 30 sekunder. Ellers drar du hjem.
Det er alt: 30 til 40 minutter. Flere øvelser første gang gjør deg bare stølere og mer forvirret.
Hvor tung skal vekten være?
Start lettere enn du tror. Første gang handler om å lære bevegelsen.
Slik finner du vekten: Velg en vekt som føles lett, og ta 10 repetisjoner. Føltes det som ingenting, flytter du pinnen ett hakk ned i stabelen til neste sett. Riktig vekt er en vekt der du kunne ha tatt 3 eller 4 repetisjoner til da du stoppet. Du skal ikke presse deg til grensen den første dagen.
Skriv ned vekten for hver øvelse. Neste gang starter du der, og så øker du den sakte over de neste ukene. Det er slik du blir sterkere. Hvordan du vet når vekten skal opp, kan du lese i når bør du øke vekten.
Slik bruker du apparatene
Alle apparater fungerer etter de samme tre prinsippene:
- Still inn setet først. Leddet som skal bevege seg (kneet i beinpress, skulderen i skulderpress), skal være på linje med apparatets dreiepunkt. Det er ofte merket med en prikk eller en pil.
- Vekten velger du med en pinne i stabelen av vektplater. Stikk den helt inn.
- Det sitter en bruksanvisning på apparatet, som regel et lite skilt med en tegning av bevegelsen og musklene den trener.
Er du i tvil, så spør en instruktør. Det er det de er der for. Du kan også se video og instruksjoner for alle øvelsene i øvelsesbiblioteket før du drar.
Ser de andre på meg?
Nesten ikke. De fleste er opptatt av sin egen trening og sitt neste sett, og de husker hvordan det var å være ny.
Det finnes noen uskrevne regler som gjør det enklere:
- Tørk av apparatet eller benken når du er ferdig.
- Legg manualer og vektskiver tilbake der du tok dem.
- Vil du bruke et apparat som noen andre bruker, så spør hvor mange sett de har igjen, eller om dere kan bytte på.
Dagene etter: stølhet er normalt
Det er normalt å være støl i musklene en til to dager etter den første økten, særlig i beina. Stølheten er størst når du gjør noe kroppen ikke er vant til, og den går over av seg selv. Lett bevegelse, som en gåtur, demper den en stund.
Neste gang blir du mindre støl. Allerede én økt beskytter muskelen mot en del av stølheten neste gang. Forskerne kaller det repeated bout-effekten. Derfor er det lurt å starte lett: Den første uka eller to bygger du opp, så stølheten ikke spenner bein for økt nummer to. Mer om stølhet, og hvorfor den ikke er et tegn på at treningen virket, finner du i stølhet etter trening.
De neste ukene
Den første økten er den vanskeligste. Det som deretter avgjør om du holder på, er rytmen.
I en kanadisk studie fulgte forskere 111 nye medlemmer på treningssenter i tolv uker. De som fikk treningen til å bli en vane, var de som trente jevnt, holdt treningen enkel og likte den. Jevnhet og enkelhet slår ambisjoner. Møt opp på faste dager, og kjør det samme programmet til det sitter.
Helsedirektoratet anbefaler voksne muskelstyrkende aktivitet for de store muskelgruppene to eller flere dager i uka. De skriver også at apparater kan være en god måte å starte på for nybegynnere, og at det lønner seg å be om råd og veiledning på treningssenteret. Det er et godt sted å begynne: to faste dager, for eksempel mandag og torsdag. Finner du en tredje dag etter en måned, så ta den. Hvor mange dager du på sikt får mest ut av, kan du lese i hvor mange dager i uka bør du trene.
Det viktigste valget er å ha et program, så du slipper å finne på treningen hver gang. Hvordan et godt program er bygd, går vi gjennom i slik lager du et treningsprogram. Er du helt ny, er "Gym nybegynner" laget for deg: to dager i uka og bevisst få sett. Og vil du forstå hvorfor nybegynnerprogrammer ser ut som de gjør, så les program for nybegynnere i styrketrening.
Hva med frie vekter?
Dem kommer du til. Apparater og frie vekter bygger muskler like godt, så det er ingen grunn til å forlate apparatene i en fart. Når du har trent noen uker og kjenner stedet, kan du prøve en manual eller en stang i noen av øvelsene. Start lett igjen, og lær teknikken før du legger på vekt. Hva som passer for hvem, står i maskiner eller frie vekter.
Hva hvis jeg får vondt et sted?
Stølhet i musklene er normalt. Skarp smerte, smerte i et ledd eller smerte som ikke går over etter et par dager, er noe annet. Stopp øvelsen, og få det sjekket av en lege eller fysioterapeut. Har du en sykdom eller en skade fra før, så snakk med fastlegen din før du starter.
Oppsummering
- Dra på en rolig tid, og si ja til en oppstartstime hvis senteret tilbyr det.
- Første økt: fem minutters oppvarming og fem apparater med 2 sett på 10 til 12 repetisjoner.
- Bruk en vekt der du kunne ha tatt 3 eller 4 repetisjoner til, og skriv den ned.
- Stølhet en til to dager etterpå er normalt og blir mindre neste gang.
- Tren på to faste dager i uka etter et ferdig program, til det sitter.
Les også
- Program for nybegynnere i styrketrening
- Stølhet etter trening: er det et tegn på fremgang?
- Maskiner eller frie vekter: hva er best for muskler og styrke?
- Slik bygger du en treningsvane
- Nyttårsforsett med trening: slik kommer du i gang og holder det
Kilder
- Kaushal og Rhodes 2015: hvordan nye medlemmer på treningssenter får en treningsvane (Journal of Behavioral Medicine)
- Cheung, Hume og Maxwell 2003: stølhet etter trening, og hvorfor nye øvelser bør innføres gradvis (Sports Medicine)
- McHugh 2003: repeated bout-effekten, én økt beskytter mot stølhet neste gang (Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports)
- Helsedirektoratet: Fysisk aktivitet for voksne og eldre