Slik avslører du fitness-myter på sosiale medier

Hvordan vet du om et råd om trening eller kosthold på sosiale medier holder? Du kan ikke sjekke hver studie selv, og det trenger du heller ikke. Det meste av det som er feil, avslører seg selv hvis du stiller åtte spørsmål til påstanden. Det er dem du får her.

Vi har skrevet en del artikler på denne siden som avliver myter. BCAA, sultemodus, toning, at kvinner blir for store av tunge vekter. Når jeg ser på dem samlet, er det de samme kjennetegnene som går igjen. Påstandene er forskjellige, men oppskriften er den samme.

Og det er ikke bare min fornemmelse. En australsk studie fra 2024 gikk gjennom 676 innlegg om kosthold fra 47 store kontoer med over 100 000 følgere hver. 44,7 % av innleggene inneholdt feil. Bare 6,1 % ble vurdert som gode, og ingen som fremragende. Innlegg om kosttilskudd var de minst presise. Og det som stikker mest: Innlegg av lav kvalitet fikk mer engasjement enn de gode, og antallet følgere eller en verifisert hake sa ingenting om kvaliteten.

Så antallet likes er ikke et kvalitetsstempel. Her er hva du kan bruke i stedet. Listen handler om påstander, ikke om personer.

1. Hvem tjener penger på påstanden?

Det første spørsmålet er alltid: Selger den som sier det, noe? Et pulver, et program, en rabattkode, et opplegg.

Det betyr ikke at de lyver. Jeg selger selv en treningsapp, og du leser artikkelen min. Men det betyr at du bør se en ekstra gang. BCAA er det klassiske eksempelet. Det er, som vi skriver i sannheten om BCAA, et dyrt og overvurdert tilskudd som først og fremst lever av markedsføring og av folk som tjener penger på å promotere det.

Spør også om personen har utdanning i det han eller hun uttaler seg om. I en liten britisk studie fra 2020 gikk forskere gjennom ni kjente profiler med blogger om vektnedgang. Bare to av de ni var utdannet til å gi råd om vektnedgang. Den som scoret høyest på troverdighet, hadde ernæringsfaglig utdanning.

2. Står det "reklame" eller "annonse"?

I Norge skal reklame i sosiale medier merkes tydelig. Forbrukertilsynet anbefaler ord som «reklame» eller «annonse», synlig plassering og at det kommer tydelig fram hvem som reklamerer. Ser du bare «i samarbeid med» uten klar reklamemerking, bør du undersøke nærmere.

Og så den mange glemmer: Får en profil et produkt gratis for å omtale det, er det også reklame. Det er profilen selv som har ansvaret for å merke det.

I den britiske studien hadde to av de ni profilene ikke opplyst at de tjente penger på lenker. Så mangler merkingen, er det ikke et bevis på at innlegget er uavhengig. Står det "reklame", vet du i det minste hva du ser på.

3. Er det én studie eller mange?

"En ny studie viser ..." er en av de mest brukte setningene på sosiale medier. Spør hvor mange mennesker som var med, og om det er én studie eller en samlet gjennomgang av mange.

Det gjør en enorm forskjell. Én liten studie kan finne hva som helst, også ved en tilfeldighet. En samlet analyse av mange studier veier tyngre, og selv den er bare så god som studiene den bygger på.

Et godt eksempel er badstue etter trening. Det finnes studier som har funnet fordeler for restitusjonen, og det finnes studier som ikke har det. Legger man dem sammen, er svaret at bevisene er blandede og tynne. Plukker man ut én av dem, kan man skrive den overskriften man vil.

4. Hvor kommer tallet fra?

"Forbrenner dobbelt så mye fett." "Bygger muskler tre ganger raskere." Et tall høres presist ut, og det er hele poenget. Spør hvem som har målt det, og om det står hvor det kommer fra.

Det gjør det sjelden. En brasiliansk studie fra 2021 gikk gjennom innlegg om trening og helse fra populære profiler med over 100 000 følgere. Bare 13 innlegg, rundt 2,7 %, viste til hvor opplysningen kom fra.

Det motsatte er også verdt å følge med på: en skremmende påstand helt uten tall. "Tunge vekter gjør kvinner store" er et eksempel. Når du spør "hvor store, og hvor fort?", forsvinner myten. En kvinne bygger i beste fall rundt en halv kilo muskelmasse i måneden, og det krever år, tunge vekter og nok mat. Det står mer om det i blir jeg for stor av styrketrening.

5. "Den ene matvaren som ..."

"Den ene drikken som smelter magefett." "Det ene krydderet som setter fart på forbrenningen." "Den ene tingen du må kutte ut for å gå ned i vekt."

Kroppen fungerer ikke slik. Fettap kommer av et kaloriunderskudd over tid, og det kan du lage på mange måter. Det er grunnlaget for alt vi skriver om å gå ned i vekt. En enkelt matvare kan gjøre det litt lettere eller litt vanskeligere å holde underskuddet. Den kan ikke erstatte det.

Eplecidereddik er det typiske eksempelet. Det finnes studier, men forskningen av høy kvalitet er sparsom, og effekten på vekten er liten. Det er langt fra drikken som "smelter fettet", som du ser i innleggene.

6. "Det vil de ikke at du skal vite"

Når noen lokker med en hemmelighet, en konspirasjon eller "det legen din ikke forteller deg", så hold godt fast i lommeboken. Det er en måte å gjøre det kjedelige svaret mistenkelig på.

Sultemodus er et godt eksempel. Ideen er at du ikke går ned i vekt fordi du spiser for lite, og at kroppen "holder på fettet". Det høres ut som innsikt, og det kommer gjerne fra en venn, en trener eller en gruppe på nettet. Men som vi forklarer i sultemodus-myten, finnes det ikke et kaloriinntak som er så lavt at kroppen slutter å gå ned i vekt. Forklaringen er nesten alltid at underskuddet ikke er så stort som man tror.

Det riktige svaret er sjelden en hemmelighet. Det er bare ikke særlig spennende.

7. Før-og-etter-bilder

Et bilde viser at noe har endret seg. Det viser ikke hva som endret det. Lys, vinkel, holdning, pump etter trening og vann i kroppen kan flytte mye på et bilde tatt med få minutters mellomrom. Og tiden mellom de to bildene står sjelden i innlegget.

Spør: Hvor lang tid gikk det? Hva gjorde personen ellers? Spiste de i underskudd, trente de tungt, sov de godt? Det er ofte de kjedelige tingene som ligger bak, mens innlegget selger noe annet.

Toning er et godt eksempel. Kroppen de fleste kaller "tonet", er muskler minus fett. Den kommer ikke av lette vekter og mange repetisjoner, men av vanlig styrketrening og et kaloriunderskudd over mange måneder. Det går vi gjennom i tonet kropp.

8. Ord som lover å rense eller fjerne noe

"Renser kroppen." "Fjerner giftstoffer." "Nullstiller stoffskiftet ditt." Ord som disse er et rødt flagg i seg selv.

Mattilsynet viser til reglene for helsepåstander om mat og kosttilskudd. Slike påstander må være godkjent og brukes på riktig måte. Vær særlig skeptisk når et produkt lover å forebygge eller behandle sykdom.

Det at en påstand står på en pen etikett eller i en annonse, er ingen garanti for at den er dokumentert. Finn påstanden i godkjente kilder før du stoler på den.

Detox er det tydeligste eksempelet. Leveren og nyrene tar seg av arbeidet som detoxproduktene lover å gjøre, og det meste av vekten som forsvinner fort på en juicefaste, er vann og tømte karbohydratlagre, ikke fett. Det kan du lese om i detox og utrensing.

Slik bruker jeg listen

Et innlegg som treffer ett punkt, trenger ikke å være feil. Mange gode råd kommer fra folk som også selger noe. Men treffer et innlegg tre eller fire av punktene, hopper jeg over det.

Og så stiller jeg et siste spørsmål: Endrer dette noe av det som faktisk virker? Det kjedelige virker fortsatt: et program du klarer å holde, vekter som går opp over tid, nok protein, nok søvn og et underskudd hvis du vil gå ned i vekt. Et innlegg som lover å hoppe over noe av det, er det første jeg ville vært skeptisk til.

Den beste motgiften mot myter er din egen loggbok. Står det i den at du løfter mer enn for to måneder siden, så virker treningen din, uansett hva feeden din sier.

Oppsummering

Spør hvem som tjener penger på påstanden, og om innlegget er merket som reklame eller annonse.
Én liten studie er ikke et bevis. Spør om det er én studie eller mange, og hvor tallet kommer fra.
"Den ene matvaren", hemmeligheter og løfter om å rense kroppen er røde flagg.
Før-og-etter-bilder viser at noe endret seg, ikke hva som gjorde det.
Følgere og haker sier ingenting om kvalitet. Loggboken din sier mer enn feeden din.